Sorg

Sorg

Sorg og sorgarbeid

En hjelp i sorgen.

De første timene og dagene.

Sorg erfares på mange og svært forskjellige måter. De første timene og dagene etter et dødsfall kan være preget av fortvilelse, følelse av uvirkelighet og kanskje sjokk, sinne eller utmattelse. Døden kan også oppleves som en naturlig og riktig avslutning på et menneskes liv. Det som skjer med dere og den døde i den første tiden, kan ha stor betydning senere. Nedenfor følger en liten veiledning som vi håper kan være til hjelp.

  • Ã… miste et barn
  • Noen Ã¥ snakke med
  • Ã… se den døde.

Å se den døde kan oppleves som en viktig del av avskjeden og sorgprosessen. Ønsker dere en liten seremoni i forbindelse med syning, kan begravelsesbyrå, prest eller en annen være med og legge til rette for dette (båreandakt).

Det kan være vondt å se den avdøde i kisten, og det kan også gi høytid og fred og bli en forberedelse til begravelsesdagen.

Dersom det er barn som vil se den døde, er det vesentlig at de forberedes så godt som mulig. Det kan for eksempel skje ved at en voksen ser den døde først og forteller barnet hvordan rommet og den døde ser ut. Det er en utbredt erfaring at det er godt for barna å være sammen med de voksne også i dette. For barna kan det være fint å ha med seg en avskjedsgave, som en tegning, et kosedyr, et brev eller et bilde som kan legges i kisten. Det som legges ned i kisten skal være nedbrytbart.

Ritualer

Den første uken etter dødsfallet kan ritualene vi samles i, gi hjelp til å gjennomleve det som har hent. Samlingen rundt den døde, ved kisten og i begravelsen kan gi et «større rom» å leve i. Senere kan det være godt for deg som sørger, å delta i ulike ritualer som du lager selv, eller som andre inviterer til. Det kan være faste besøk på gravstedet, markering av merkedager, minnestunder hjemme hvor vi tenner lys, ser i album og minnes, eller at vi deltar på felles minnemarkeringer som gudstjeneste på allehelgensdag.

Sorg og omsorg.

Vi mennesker er forskjellige og vi reagerer ulikt når kriser rammer oss. Informasjonen og rådene nedenfor må derfor ikke oppfattes som noen «fasit» på hva sorg er, eller som ferdige løsninger for akkurat deg, men kanskje kan de gi deg tanker og spørsmål omkring det du opplever.

Vanlige reaksjoner etter et dødsfall.

Mange mennesker er mer følelsesmessig ute av balanse i en sorgperiode enn noen gang ellers. Du kan oppleve fortvilelse, vantro, sinne, angst, forvirring, lettelse, tristhet og ensomhet – for å nevne noe. Andre kan kjenne seg utenfor, fordi disse følelsene ikke kommer. Det kan være godt å vite at alt dette er normale reaksjoner.

Sorg er en individuell opplevelse, og det finnes ingen oppskrift på hvordan man skal sørge. Noen forteller at sorgen gir dem fysiske plager som hodepine, tretthet eller manglende matlyst. Ofte kan en slags følelse av nummenhet være en hjelp til å komme seg gjennom de første dagene og ukene.

Ingen tidsgrense for sorg.

Sorgperioden varierer fra person til person, avhengig av individuelle omstendigheter. For noen varer den tunge sorgen i noen uker eller måneder, for andre i flere år. Den milde, avklarte sorgen og savnet kan følge deg i lang tid

Tro og livssyn.

Mange merker at «de store» spørsmålene rykker nærmere når vi opplever et dødsfall i den nærmeste familien eller omgangskrets. Temaer som mening, sammenheng, kjærlighet og håp blir viktigere for oss enn ellers. For noen kan troen og livssynet bli en vesentlig kilde til trøst gjennom en sorgperiode.

Noen hendelser er slik at de setter et menneskes tro og livssyn på alvorlige prøver. De svarene en tidligere har funnet på livets store spørsmål, passer kanskje ikke like godt lenger, og en må lete etter nye. Dette kan være tungt og vanskelig, men kan i sin tid gi vekst og et bedre fundament for å møte livet i sitt mangfold.

Ta vare på deg selv.

Du kan ha varierende dagsform den første tiden. Sorg fører lett til at man overser noen av kroppens vanlige behov. Det kan være lurt å følge normale spisevaner og følge din vante døgnrytme.

Noen opplever en uvanlig tretthet og utmattelse en tid etter begravelsen. Det er viktig å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Å være aktiv gjennom jobb eller annet arbeid, kan hjelpe gjennom sorgen.

Godt å få hjelp.

Selv om du føler at du må være sterk, er det viktig at personer du har tillit til, får vite om dine behov. Det kan være nyttig i sorgarbeidet å få dele minnene og snakke om hvem den avdøde var. Ta deg tid til å sørge i hverdagen, være samtidig bevisst at du trenger pauser fra sogen. Gode venner og familie kan være til uvurderlig hjelp.

Gleden og det gode.

Det er viktig at du gleder deg over perioder med gode og lykkelige dager, uten at det gir deg dårlig samvittighet. Sorg og glede går hånd i hånd, og det er normalt å være trist og glad om hverandre.

Barns sorg.

Når det gjelder barns sorg er det viktig å være obs. på noen punkter:
Lytt til barna og vær oppmerksom på det de har å fortelle. Det er viktig at du gir sannferdig, tydelig og enkel informasjon tilpasset barnets alder.

Små barn i sorg veksler ofte raskt mellom ulike sinnsstemninger. I det ene øye blikket er de glad i lek, i neste kan de være stille og ulykkelige. Noen har vanskelig for å sette ord på sorgen og kan ha god nytte av å tegne og leke for å uttrykke seg

Noen barn unngår å vise følelser for å beskytte de voksne. Ved å vise din egen sorg kan du fortelle barnet at det er i orden å vise følelser. Barn reagerer ofte med sinne i sin sorg, og kan lett bli misforstått. Et sint barn har gjerne først og fremst behov for nærhet og omsorg.

Små barn blir ofte svært redde for at andre som står dem nær, også skal dø. Likeledes kan de tro at de er skyld i at den avdøde ble syk og døde. Det er viktig å snakke om dette for å forklare og trygge barnet.

Det er viktig at de voksne som har ansvar for barna, får den informasjonen de trenger. Ta gjerne kontakt med barnehage og skole så snart som mulig, og informer om hvem barnet har mistet ved dødsfall.

Tenåringer er i en løsrivningsfase. De pendler mellom ulike behov som selvstendighet og nærhet, der vennegjengen betyr svært mye. Voksne kan tilrettelegge og oppmuntre til kontakt med venner. Det er likevel viktig å invitere tenåringer inn i det familien samler seg om i forhold til den døde.

Magnhild Helberg

 

Dikt:

Minnene:

Ta det med deg!

Det minste av grønt som har hendt deg

Kan redde livet ditt en dag

I vinterlandet.

Et strå bare, et eneste blankt lite strå fra sommeren i fjor

Frosset fast i fonna, kan hindre skredets

Tusen drepende tonn

I å styrte utfor.

Hans Børli.

 

Det å savna

Det er eit privilegium å kjenna savn.

Vondt, ja og tungt.

Men det fortel om ein nærleik som var.

Om varme, lys og latter

Det å savna er den andre sida av det å ha fått.

Å ikkje kjenna savn, ville vera å aldri ha elska.

Bente Bratlund Mæland.

 

Minnesidene >